Alo uten like

Næringslivet i nord går baklengs inn i framtida
av

Nordmenns handlemønster endrer seg. Det har skjedd før, og nå skjer det igjen. Lokale arbeidsplasser står på spill. Nettet får skylda. Men ligger redningen i forbrukerrettede holdningskampanjer og pekefingermentalitet? Eller er det næringslivet selv som må ta grep?

Jeg vet hva det koster å etablere bedrift. Av både tid og penger, vett og forstand. Jeg har selv gründet, slik mine foreldre gjorde i min barndom. Jeg var bare to år gammel da foreldrene mine startet dagligvarebutikk i hjembygda. Gjennom hele oppveksten hadde vi butikk i kjelleren. Jeg satt i kassa, stablet ut varer, og tok imot kunder som ringte på døra lenge etter stengetid fordi de hadde glemt å kjøpe brød til kveldsmaten. Butikken var bygdas samlingspunkt. Inntil kjedene tok over.

Det er lett å skyve ansvaret over på kundene når endringen inntreffer. Men løsningsorientert er det ikke. I stedet for å skylde på netthandlende nordlendinger når omsetningen går ned, skulle jeg ønske at næringslivet her nord hadde større ambisjoner om selv å ta del i den digitale kjøpefesten. Nordmenn gjør utstrakt research på nett i forkant av et kjøp, også når kjøpet gjennomføres i fysisk butikk. I hvor stor grad er nordnorske butikker synlig i denne viktige fasen i kundenes kjøpsprosess?

Teknologiutviklingen går raskere enn noen gang. Nettsiden bedriften lagde for tre år siden holder ikke nødvendigvis mål i dag. Er den mobiltilpasset? Hvis ikke har du en utfordring. Allerede i fjor på denne tida gikk internettrafikken fra mobile enheter forbi trafikken fra datamaskiner her til lands. Da er det uheldig å gjøre som tromsørestauranten jeg skrev om i bilaget til Konjunkturbarometer for Nord-Norge allerede for to år siden, å ha en flashbasert nettside. Potensielle gjester som sjekker nettsiden via mobilen får følgende melding: This content requires the Adobe Flash Player. Meldingen er den samme i dag. Her er det noen som ikke har fulgt med i timen.

Holdningskampanjen Vi som elsker Nord-Norge ble lansert under Agenda Nord-Norge nylig. Kampanjen skal i løpet av fem år øke lønnsomheten i nordnorsk næringsliv, gjennom å oppfordre nordnorske forbrukere til å handle lokalt. Butikker i nærmiljøet poster sitater av typen “Vil du ha lokale butikker i morgen, så husk å bruke dem i dag” i sosiale medier. Prisverdige og forståelige initiativ, men ingen farbar strategi i det lange løp. Hvis aktørene i næringslivet tror de kan overlate ansvaret til kundene alene, tar de feil. Jeg lar meg i alle fall ikke imponere når lokale bedriftseiere går ut i avisa og kritiserer nordlendinger som handler på nett. Tilby et lokalt alternativ i stedet. Sånn at vi kan velge kortreist, også når handleturen starter på Google.

Visst er det krevende å forholde seg til de endringene digitaliseringen fører med seg. Men glem nå ikke de mange fordelene nettet gir, også for små og mellomstore virksomheter i vår region. Nettmarkedsføring er kostnadseffektivt, målrettet, og geografiuavhengig. Hvorfor er vi så opptatt av å få nordlendingene til å handle lokalt? Jeg syns vi heller burde diskutere hvordan vi med nettet som katalysator kan få nordnorske varer og tjenester ut til resten av verden. Dette tok også direktør Stein-Gunnar Bondevik i Innovasjon Norge Troms og Svalbard og konserndirektør Petter Høiseth i SpareBank 1 Nord-Norge til orde for i sin kronikk Globalisering 2.0 nylig. Med den mentaliteten som råder nå, er jeg redd vi går baklengs inn i framtida.

Jeg lar et sitat fra Rishad Tobaccowala, Chief Strategy & Innovation Officer hos VivaKi, avrunde dette innlegget. Fordi det gir en presis oppsummering av den utfordringen dagens bedriftsledere står overfor, også i vår landsdel:

Today you are not behind your competition. You are not behind the technology. You are behind your consumer.

Dette innlegget sto på trykk i avisa Nordlys onsdag 25. november.